Bergfjerdingen Vel

Et tidsbilde fra Wergelands tid
Christian Krogh (1852-1925) var ikke bare maler, han var også en habil skribent, og endel av hans publiserte arbeider er samlet mellom to permer i boken Kampen for tilværelsen. Der er det et morsomt intervju med den dansk-fødte maleren Chr. Olsen. Han hadde bl.a. malt Wergeland, og i intervjuet får vi et lite innblikk i hvordan plassen så ut på hans tid og etter at dammen var fylt igjen:
«Ja ham [Wergeland] har jeg tegnet og malt mange ganger. Jeg var ikke før kommet heropp til landet fra Danmark, det er nu meget over femti år siden, så lærte jeg straks Wergeland å kjenne. Jeg skal si Dem hvorledes det gikk til. Jeg ble spurt om jeg ikke kunne tegne jomfru Schøyen — dengang kalte man dem jomfru, nu er de alle sammen frøkener — her lo han igjen høyt — hun var nemlig forlovet med Wergelands fetter, den senere general Wergeland, og hun bodde hos Henrik Wergeland. Det var der oppe ved — ved — ved —
— Grotten, foreslo jeg.
— Akk nei , nei, det var lenge før han flyttet til Grotten.
Nei, Dammen het det. Der lå nemlig et lite vann, en dam, som de kaller det her. Nu har de kastet den til, og der er et torv istedetfor. Der var deroppe ved kirke — hva er det nu den heter?
— Trefoldighetskirken.
Han fikk et voldsomt anfall av latter. Han moret seg aldeles fortrinlig over meg.
— Akk nei, dengang var der merkelig nok ingen Trefoldighetskirke. Den var ikke tenkt på engang. Nei, det var ved kirkegården. Vår Frelsers kirkegård. Ja, det hus som han bodde i, det ligger der da ennu den dag idag uforandret, som det lå dengang. Nu — jeg stod da derinne og ventet. Og med engang slåes begge fløydørene opp, og inn trer Henrik Wergeland med sin kone under armen. Gud, hvor var han ikke smukk og kjekk og glad! Og hans kone var også meget smukk med krøller nedover nakken. Her lot han sin hånd gli nedover sitt hvite bakhode. Og jeg ble der til aften. Og der var så hyggelig, så hyggelig. Og så tegnet jeg frøken Schøyen. Hun var også meget smukk. Og så kom jeg da også naturligvis straks til å tegne Wergeland. Og nu kom jeg der oftere til te om aftenen.» (Fra Koefoed, H. og Oscar Thue (red.): Kampen for tilværelsen. Gyldendal 1989)